Fugleleir

Er det ikke fantastisk, er det ikke flott, er det ikke brilliant; å få bruke verdens beste hobby i kombinasjon med noe av det morsomste en vet? Og nettopp det er det jeg har fått lov til. Jeg skal nemlig på leir, og ikke en hvilken som helst leir, men fugleleir. Er det ikke helt utrolig?

Tenk deg å kunne fange fugler, høre om Gud, leke, sparke fotball, stå i kiosk kø, synge og bli kjent med mange nye, samtidig, det er jo helt topp. Jeg tror at Vårherre tenkte på det da han laget toppen på hodet til denne fuglen, sånn at han kunne hete toppmeis, og jeg kunne dra et superslakt ordspill om at toppmeiser synes det er topp å være på leir.

Leir er noe av det morsomste som finnes, og jeg er glad jeg slipper å velge mellom to hobbyer, men at jeg kan kombinere dem. Fordi, når Ingunn Magnus i NMS U spurte meg om ikke jeg kunne ta ansvaret for en barneleir i slutten av Mars, så var svaret enkelt: ja. Og når en setter en som meg til å lage leir i slutten av første vårmåned, ja så får det konsekvenser, nemlig en Fugleleir.

Det blir altså en leir, for deg i 5-7. klasse, med tema "Fri som fuglen" siste helga i Mars måned. Innholdet på leiren er jo logisk nok ringmerking, fuglekassesnekring fugletur i skogen +++. Håper bare på å få tid til alt.

Det er ikke første gang i historien at leir og fugler kombineres. På Mesnali ungdomsenter og leirskole har opplegget vært prøvekjørt i årevis, og det med suksess. Der er det leir 8 til 10 mai, og ringmerking av fugl er selvfølgelig hovedattraksjonen. Mer om den leiren kan du lese på www.mesnali.no

Heldigvis for denne leiren så har den tidligere nevnte Ingunn satt inn en motvekt, og spurt en ikke fullt så fugleinteressert, men desto mer leirgira, Ragnhild om ikke hun kunne bli med å planlegge litt. Det var nok ikke så veldig dumt, fordi det kunne jo ha blitt, om mulig, for mye fugl.

Vi er i full gang med planleggingen, en artikkel er forhåpentligvis på vei i Fuglevennen, og snart er hjemmesidene til NMS U oppdatert. Mer leirblogging kommer etterhvert på denne sida her også, så bare følg med.

Skulle du ønske å melde deg på en av fugleleirene, eller du vet om noen som kunne være intereserte, så finner du snart mer informasjon på www.nmsu.no og www.mesnali.no

Nyt våren med fugleleir, det gjør i alle fall jeg!!!

du og jeg og dompapen...

langt oppi lia der veit jeg et sted, det snør og det snør og det snør nesten ned, det fins ingen veier det snør og det snør, det er perfekt vær for det jeg gjør... For nå fanger jeg inn dompapen, heisann og hoppsann og fallera, for nå går'n i nettet så det gnistrer trallalala...

Det nærmer seg jul, snøen har kommet og dompapen (Pyrrhula pyrrhula) begynner å bli aktiv på foringa. Den er nok ikke så veldig dum, men det er en artig avveksling til alt for mange meiser. Dompapen har faktisk fått navnet sitt på grunn av den flotte røde magen som ligner på dompaderen i tyskland sin røde kappe, og ikke fordi den er spesielt dum.

Endelig en dompap, er den ikke flott med rød mage og helt svart hode. Jeg tror at Vårherre liker å gjøre det pent rundt seg, og kanskje han har lagd dompapen for å muntre opp dystre sinn akkurat nå i mørketida.

Foto Trygve Danbolt

Nå er det ikke akkurat så veldig spesielt å få dompap når en forer fugler ute i en granskog, men det er utrolig artig allikevel. Dompapen er kanskje en av de fineste fuglene våre, og en fugleinteressert kompis fra Canada sa en gang til meg at vi i Norge var utrolig heldige som hadde en så flott fugl som i tillegg ikke var spesielt sky. Og det er faktisk sant, en trenger ikke dra til et eller annet eksotisk sted langt borte for å få se en utrolig flott fugl. Det eneste man trenger å gjøre er å ta på seg lue, skjerf, votter, ei varm jakke og noen gode sko (+ kikkert selvsagt, men det er vel ingen som er så dumme at de forlater huset uten den???) Og ta en formiddagstur ut i nærmeste skogholdt. For å se dompapen kan det være lurt å lære lyden, for da er den mye lettere å oppdage. Det finnes en masse sider med dompap lyd på internett, men jeg har ennå ikke funnet et lydopptak som ligner det en kan høre ute i den Norske vinterskogen. Så en anbefalt metode er rett og slett å gå ut i skogen og lytte etter fuglelyder, når du hører en dyp plystring, så er det den. Også lærer en lyden ganske fort fordi den er forholdsvis karakteristisk.

her er den ene dompaphannen (Pyrrhula pyrrhula) som sitter nede i snøen. Til forskjell fra meisene, så er dompapen en bedagelig fugl, som godt kan sitte litt i ro etter at en har satt den fra seg. Denne måtte jeg faktisk riste litt forsiktig i før den "våknet opp" og skjønte at den var fri.

Foto Trygve Danbolt

Har du lyst på dompap på foringa nå i vinter? Her er noen tips.
1. Dompapen foretrekker at det ikke er for mye aktivitet rundt den, det kan derfor være lurt å plassere fôringsplassen et sted hvor det ikke er alt for mange som passerer.
2. Dompapen er veldig glad i havre, men kan også spise solsikkefrø. Et triks kan være å kjøpe litt hestehavre (kan sikkert fåes hos en som driver med hest eller i en dyrebutikk.) Eller henge ut et fuglenek.
3.Vente til det kommer snø, for da kommer den gjerne ut av skogen for å finne noe å spise.

Ringmerking på 1-2-3

Det er en del som har spurt meg; "Hvordan er det egentlig du merker de fuglene?" og akkurat det har jeg tenkt å svare på. Takket være min gode venn Anders, som ble med opp i skogen i dag og tok noen bilder, så skulle dette bli en grei sak. Hold deg fast for nå kommer historien "En ringmerkingshistorie med fuglen Anders..."


Det første en må gjøre er å fange inn fuglen, (Se innlegget fangstmetoder av 21.November.2008)
Det kan skje på mange måter, men jeg bruker som regel nett, ruser, eller plukker dem på reir om våren.

Her sitter en blåmeis ( Cyanistes caeruleus) i nettet som er helt naken fordi den ikke har ring. Det må gjøres noe med. Fuglen blir plukket inn, og tatt med opp til merkeplassen.

foto; Trygve Danbolt

Så må en sette på ringen, det gjøres selvfølgelig etter at en har artsbestemt fuglen, men før en tar andre mål og bestemmer andre ting, det hender jo at en glepper den (skjer sjeldnere og sjeldnere ettersom en får mer erfaring, men det er likevel en grei huskeregel. Det er også fort gjort å slippe løs en fugl uten ring, etter at den er kjønns og alderbestemt, og da er vel litt av poenget borte.)

Her får blåmeisen (Cyanistes caeruleus) ring. Det er en lett aluminiumsring i størrelse E som benyttes.

Foto; Anders Røynstrand

Så må en undersøke alder og kjønnet på fuglen. Det varierer fra art til art hvordan dette gjøres, og noen arte klarer en ikke å alders og kjønnsbestemme. Men det er viktig å finne ut så mye som mulig om fuglen, for å få best mulig data.

På blåmeis (Cyanistes caeruleus) så er det greit å måle vingelengden for å kjønnsbestemme fuglen, bredden på nakkestripen, og blåfargen på hodet er også gode indikatorer. Denne fuglen hadde en bred nakkestripe, var mørk blå i bakhode og hadde vingelengde 67mm, noe som betyr at det nok er en hann. For å aldersbestemme så ser en på ytterkanten til armsvingfjærene, som har blitt helt blå hvis det er et voksent individ. Her ser en tydelig (selv om bildet ble litt slørete) at disse ikke er mytt, og at denne fuglen derfor er født i år, altså er den i sitt første kalenderår (1K)

Foto; Anders Røynstrand

Her blir alle dataene notert; dato, klokkeslett, art, kjønn, alder, vingelengde, koordinater og denne blåmeisen (Cyanistes caeruleus) Har også fått navnet Anders etter fotografen.

Foto Anders Røynstrand

Til sist får Anders (til høyre i bildet) holde fuglen, før den slippes fri, og forhåpentligvis lever et langt liv og blir fanget hos mange andre ringmerkere, for på den måten å gi oss massevis av data om trekkvaner, levealder osv.

Foto; Ane Tjugen

det må vel kunne sies å være en rask og enkel innføring. Mer detaljert om dataene som samles inn tenkte jeg å publisere i et senere inlegg, når ånden kommer over meg og jg får skrivekløe om akkurat det.
En så lenge så må du nok bli med en gang for å finne ut mer.
Ta gjerne kontakt på mail trygvedanbolt(at)gmail.com hvis du lurer på mer.