...dra på leir å være fri...

Nå begynner fugleleirplanleggingen å ta form: et førsteutkast av programmet er ferdig, og jeg begynner å få kriblinger i magen allerede.
Jeg tenkte å skrive litt sånn generelt om leirer her, sånn at du som er litt interessert kan få stillet nysgjerrigheten litt.

Å holde en fugl i hånden for så å slippe den løs igjen er en helt egen opplevelse som sitter igjen i lang tid. Jeg tror at slike opplevelser er med på å gi barna gode naturopplevelser, som er med på å gi barna en følelse av ansvar for naturen vår.

Det første jeg ofte får spørsmål om når jeg sier jeg skal på leir, er ofte: hva gjør holder dere på med på leir?

Og det svaret varierer fra leir til leir. Det finnes fugleleir, russeleir, musikkleir, fotballeir, villmarksleir, adventsleir, barneleir, actionleir, knøtteleir, familieleir, påskeleir, ungdomsleir, skileir, nyttårsleir, korleir, ogsåvidere ogsåvidere. Men det er noen elementer som følger med alle leirene: bibeltime, morokveld, snusen, misjonsinfo, mat og kiosk.

De leirene hvor jeg er engasjert, er i kristen regi, det betyr ikke at de er veldig forkynnende, men det betyr at på hver leir så har vi noe vi kaller en bibeltime. Disse bibeltimene varierer mye fra leir til leir, og det er forskjellige temaer som tas opp. På adventsleir for eksempel, så er det jo naturlig å snakke om advent, mens på fugleleir, så vil nok forvalteransvaret, og naturen være temaet.

Snusen er også en sak for seg, det er en som ser etter at en har det ryddig på rommet, og han finnes på omtrent alle leirstedene i hele norge, men gjerne med forskjellige dekknavn som: Peder Olsen, snusern eller snusen. Av en eller annen grunn så synes barna at det er kjempespennende å finne ut hvem som er snusen (det er alltid en av lederne) og å vinne premien for ryddigste rom på slutten av leiren. Det har jo også en praktisk funksjon, fordi det hjelper til med å holde litt bedre orden på rommet, og kanskje det blir litt færre som får med seg feil underbukser hjem til mor.

På fugleleir, så vil ringmerking av fugl være hovedaktiviteten. Da får barna nærkontakt med fuglene, holde dem og se dem skikkelig. Jeg liker å la barna gi navn til fuglene også, da blir det morsommere hvis en skulle få dem igjen en annen gang.

Denne fuglekongen ble fanget på vår og fugleleir på mesnalia. Det er en ganske liten krabat, og omtrent samtilige barn, unge, og til og med voksne, har blitt ganske forundret over at vi har så liten fugl i norsk natur. Flott er den jo også, og ekstra spennende blir det når en får høre eventyret om fuglekongen i tillegg.

Å dra på leir for første gang kan være ganske skummelt, da er det godt å ha med seg en kamerat, eller ei veninne. så ordner det seg at dere får sove på samme rom. Også er det mange ledere som det går an å snakke med hvis det skulle være noe.
Rommene på Stenbekk der fugleleiren skal være er nyoppussede, med bad på hvert rom, og fire sengeplasser. Maten er upåklagelig fra godkjent storkjøkken, og aktivitetsmulighetene må kunne sies å være for en hver smak. Her er spill, bordtennis, billiard, musikkinstrumenter, fotballløkke og massevis av plass til å boltre seg på.

En av aktivitetene på leiren vil bli fuglekassesnekring. Fuglekassene får barna med seg hjem til odel og eie, og hvis en henger dem opp med en gang, så kan det jo hende at det kommer en svarthvit fluesnapper allerede samme vår.

Det var litt sånn ustrukturert leirinformasjon, skulle det være noe du lurer på angående leir, så ikke nøl med å sende meg en mail eller skrive en kommentar til dette inlegget, så skal jeg svare så godt jeg kan. Mailadressen min er: trygvedanbolt(at)gmail.com

Så velkommen på leir

Fuglesykdommer

Det er ikke sjeldent at sykdommer på fugl kommer opp som tema når jeg sier jeg driver med ringmerking. Den vanligste kommentaren er faktisk noe sånt som: "er du ikke redd for å få fugleinfluensa da?" Og det er et viktig spørsmål, ikke fordi det er særlig sannsynlig at en fugl har fugleinfluensa, men mer fordi det er noe som ikke alle vet så mye om. Og media har absolutt hatt en dårlig og lite objektiv fremstilling av nettopp det med fuglesykdommer.

Vi har flere sykdommer på fugl, noen kan også smitte over på mennesker. Her kommer en liten presentasjon om noen av dem.

Fjørfeinfluensa (fugleinfluensa)

Salmonella

Trichomonas gallinae

Fuglelopper

Fjørfeinfluensa:
Er egentlig en rekke virus som har sitt opphav i Asia. Den betegnes med bokstavene H og N, og den farlige typen, som kan smitte over på mennesker, heter H5N1. Mer info om den finner du på: http://www.mattilsynet.no/fugleinfluensa
Nå er det heldigvis ikke observert fugleinfluensa i Norge, og det er heller ingen grunn til bekymring for akkurat den. Grunnen til det er følgende: Fugleinfluensa rammer for det meste fjørfe, den er ikke observert i Norge, Det skal mye til at en av småfuglene våre har fugleinfluensa, det skal mye til at en fugl med fugleinfluensa går i nettet i det hele tatt.


Salmonella:
Det er en ganske vanlig fuglesykdom, og jeg har sett fugl med salmonella på foringsplass noen ganger. Det finnes over totusen typer, og det er ikke alle som er farlige. salmonella er egentlig en gruppe bakterier, og som fellesnevner, så kan de lage magetrøbbel. Jeg har til dags dato ikke hatt noe problem med salmonella, eller hørt om noen andre ringmerkere som har hatt det, men likevel tar jeg forhåndsregler. Ingen spising når en holder på med ringmerking, og alle som har vært med på aktiviteten må vaske seg på henda med såpe før de spiser. Salmonella bakterien smitter gjennom avføring, og foringsplasser kan derfor være en smittekilde. mer informasjon finner du på: http://www.vetinst.no
og http://miljolare.no

Trichomonas gallinae
Den her kan jeg ikke så mye om, det var først i høst at jeg hørte om den. Det er etter hva jeg har skjønt en ensella parasitt som forosaker en infeksjon i svelget hos duer, men kan også gå på finkefugler, noe den har gjort i stor skala på grønnfinker i høst. Det er ingen fare for at den smitter over til mennesker, men renslighet er allikevel greit når en behandler mange fugler. jeg er derfor nøye med å vaske posene mine gjevnlig, og også hendene hvis jeg handterer riktig mange fugl. Mer info finner du her: http://www.vetinst.no/

Fuglelopper:
Dette er et temlig vanlig fenomen for ringmerkere. Jeg har ofte hatt bitt oppover armene etter å ha drevet med kassemerking. (Det vil si merking av fugler som befinner seg i fuglekasser) Det er heldigvis ikke noe å være redd for, og de forsvinner igjen i løpet av dagen, eller natten. Den beste bekjempelsen av fuglelopper er rengjøring av kasser. Hvis du vil vite mer om fugleloppa, så kan du flge denne linken her http://www.fhi.no

Så til alle bekymra foreldre som tenker å la barna sine få lov til å merke fugl; det er ingen grunn til at barna ikke skal få være med.

Artsobservasjoner

Anders (en kompis tidligere nevnt under "Ringmerking på 123" ) Tipset meg om en sak som jeg bare måtte få til. Nemlig å sette inn en teller fra artsobservasjoner.no som viste hvor mange fugler som er observert i det ganske land. Det er jo en artig sak, så jeg kunne ikke dy meg med å sette den inn.

Sånn ser den ut, og fra nå av skal den få stå på siden av bloggen. Desverre så passer ikke opsette på bloggen helt med størrelsen på tellern, men det får gå alikevel.

Artsobservasjoner er egentlig en Svensk sak, som er vel utprøvd og som viser seg å fungere godt. Også når svenskene har investert noen millioner i et sånt fantastisk verktøy, så kommer Norge krypende og spør om ikke vi kan få en kopi, og lage det samme hjemme. Og resultatet er artsobservasjoner.no Her kan alt mulig legges inn av biologiske ting, pattedyr, amfibier, moser, lav, sopp, fugler og insekter. Det er også lett å hente ut data fra observasjonene. Kjempegøy rett og slett. det trengs også flere observatører til å ra¨portere inn, så bare skriv deg på.

Jeg trodde ikke at jeg skulle skrive dette her men nå kommer det: Det trengs flere til å raportere planter, vekster og insekter en fugler, så bare heng deg på. Det er nok sånn at det absolutt er flest ornitologer som raporterer inn sine fugleobservasjoner, håper på at botanikerne og entomologene blir flinkere også. Dess mer som rapporteres inn, des mer får vi vite om naturen vår, og dess mer vet vi om 100 år når klimaet ser anerledes ut.

Så stå på, og raporter inn.