Vår og fugleleir på Mesnali

Nå nærmer det seg årets høydepunkt; Vår og fugleleir på Mesnali

Det er fortsatt en god måned til, men planleggingen er allerede i gang.

I år har jeg lyst til å få masse fugl i nettet, og kanskje få has på storgjedda i Sørmesna!

Også må vi jo lage kjærlighetsdrikk, ha misjonstivoli, og lage middagen vår på bål.

Temaet for leiren i år tenkte jeg skulle være Bibelen, og at vi kunne lage hele bibelen i modelleire!

Også kan vi teste foreldrene etterpå når de kommer for å hente deltagerne, og se om de kan historien om Daniel i løvehulen, David og goliat og Jesus som gikk på vannet:o)

Ryktene går også om at det er en masse speidere som tar turen til Mesnali i år. Det blir kjempespennende, jeg tar i alle fall med speiderskjerfet mitt, og husker på den viktigste speiderloven nemlig: En speider er alltid i godt humør, og gleder seg til leir :o

Fugleleirhilsen fra Trygve

Fugleleir : )

I mange uker har jeg sittet og gledet meg til fugleleir. Fuglene i magen har flydd fortere og fortere, forberedelsene har falt på plass, og endelig på Fredag den 27. mars var det 61 5-7. klassinger som troppet opp på Stenbekk misjonssenter, forventingsfulle, og klare for fugl!!!


Høydepunktet på leiren var selvfølgelig ringmerking av fugl, og å få holde i fuglen. Her er det en kjøttmeis (Parus major) som har fått på seg ring, og etterpå blir holdt av en leirdeltager. Det å få holde en fugl, for så å slippe den løs, det er en opplevelse som er med på å gi barna et helt spesielt og personlig forhold til fugl. Noen vil kanskje argumentere med at det stresser fuglen unødig, men jeg mener at en slik opplevelse er med på å skape et levende engasjement for fugler, og naturen, og det er viktig for at de fremtidige generasjonene lærer seg å ta vare på skaperverket.

Lørdag morgen sto mer en 30 deltagere frivillig opp, og ble med på ringmerking. Blant fuglene som gikk i nettet var denne heldige svarttrosthunnen Helene (Turdus Merula).
Her smiler Veslemøy (bak i bildet) fra øre til øre etter at hun har fått en kjøttmeishunn (Parus major) oppkalt etter seg. På leir så gir vi fuglene som vi ringmerker navn, det er med på å øke spenningen ved gjennfangst, og Veslemøy gikk faktisk i nettet igjen litt senere på dagen. Mange av barna synes også at det stas å vite at det finnes en fugl der ute i naturen som er oppkalt etter dem.

Men det ble ikke bare fugl, deltagerne måtte også ut på tur for å finne forskjellige ting i naturen, de måtte blant annet lete frem moser, lav og rakler. Her viser anders frem hasselrakler som noen av deltagerne har funnet. hasselen (Corylus avellana) har noen flotte rakler, men de bittesmå hunnblomstene er enda flottere forteller anders, kanskje er det det også på denne kvisten her.

Under leiren var vi også på "misjonsbesøk" på madagaskar. det var en vaskeekte gasser (personer fra Madagaskar heter gassere!) Haingotiana Seheno. Hun fortalte fra den grønne skolen, et prosjekt der barn på Madagaskar lærer om å ta vare på naturen.

På alle fugleleirer med respekt for seg selv blir det fuglekassesnekring, og på denne leiren ble det snekret bortimot 60 fuglekasser, noe som forhåpentligvis betyr 60 nye hjem for nyetablerte fuglefamilier. Bra insats folkens : )

Tidlig søndag morgen var det ikke så mye futt i gjengen, det var bare 5 tøffe leirdeltagere som fikk presset seg opp, for å være med på fuglemerkingen. Og de fikk utelling for slitet, for her har vi nemlig fått tak i en blåmeis(Cyanistes caeruleus) og ei rødstrupe(Erithacus rubecula)

Baksidebildet:

Så var leiren over for denne gang, og til slutt tenkte jeg å avslutte med et aldri så lite kalenderbilde, kalenderen kommer nok ikke ut før til neste år, men den blir nok en hit under juletreet i de ornitologiske hjem ;)

GOD PÅSKE!

utfordring

Av alle teite, unødvendige og dumme ting min kjære tvillingbror har gjort mot meg, så tipper jeg at denne her havner på topp 10 lista.
Saken er altså den at man utfordrer en annen blogger til å legge opp det 6. bildet i den 6. mappa på mine bilder, opp på bloggen, for så å si litt om det. Jeg holdt på å bare glemme hele greia, da jeg tilfeldigvis kom til å sjekke opp hvilke bilde det var. En dompap, dermed er det greit allikevel, siden dette er en fugleblogg, og dompapen på bildet er ringmerka.


Dette bildet her er fra Desember, og viser en dompap hann (Pyrrhula pyrrhula ) som satt og hvilte seg litt etter å ha blitt merket. En kan også se at fuglekassen den sitter på nok lider under manglende vedlikehold, og at noen har prøvd å hakke seg inn i kassen.

Dompaper er en av de vakreste fuglene vi har i Norge, og her kommer noen korte men elementære fakta om dompapen:

• Dompapen tilhører orden Spurvefugler, familien Finker, og slekten dompaper (pyrrhula).

• slekten har i alt 7 arter, hvorav bare dompapener vanlig i Europa. Resten er asiatiske.
• (Den superskjeldne Azorenedompapen (Pyrrhula murina) som ble skilt ut som egen art i 1993, finnes bare på azorene, men den er slett ikke vanlig. Det finnes bare omlag 300stk igjen. mer info finnes her)

• Dompapen er betraktet som skadesyr i kirsebær og morelldyrking, fordi den er så glad i knopper og den skader derfor treet.
  

• Navnet sitt har Dompapen fått på grunn av den røde magen, og ikke på grunn av at den er dum. (Noe den slettes ikke er!!!!!) Den røde magen ble assosiert med den røde kappen til domphaderen i den katolske kirke, og hvis en legger til litt godvilje, og later som om en kan tysk, så blir dompap et godt navn.)
  

• Dompapen er for de fleste kjent som en vinterfugl, det er fordi den kommer på foringa om vinteren, særlig når det er mye snø. Ellers om året så er den lett å treffe på i granskogen, særlig hvis en kjenner til lyden.
  

• Dompapen har ringstørrelse 8-, det er størrelsen over kjøttmeis som har E.
  

• Hvis du vil vite mer om Dompapen, så kan du jo sende meg en mail, eller bli med på merking en dag.
  

Jeg trur det var godt nok svar på utfordringen til min kjære broder : )

...dra på leir å være fri...

Nå begynner fugleleirplanleggingen å ta form: et førsteutkast av programmet er ferdig, og jeg begynner å få kriblinger i magen allerede.
Jeg tenkte å skrive litt sånn generelt om leirer her, sånn at du som er litt interessert kan få stillet nysgjerrigheten litt.

Å holde en fugl i hånden for så å slippe den løs igjen er en helt egen opplevelse som sitter igjen i lang tid. Jeg tror at slike opplevelser er med på å gi barna gode naturopplevelser, som er med på å gi barna en følelse av ansvar for naturen vår.

Det første jeg ofte får spørsmål om når jeg sier jeg skal på leir, er ofte: hva gjør holder dere på med på leir?

Og det svaret varierer fra leir til leir. Det finnes fugleleir, russeleir, musikkleir, fotballeir, villmarksleir, adventsleir, barneleir, actionleir, knøtteleir, familieleir, påskeleir, ungdomsleir, skileir, nyttårsleir, korleir, ogsåvidere ogsåvidere. Men det er noen elementer som følger med alle leirene: bibeltime, morokveld, snusen, misjonsinfo, mat og kiosk.

De leirene hvor jeg er engasjert, er i kristen regi, det betyr ikke at de er veldig forkynnende, men det betyr at på hver leir så har vi noe vi kaller en bibeltime. Disse bibeltimene varierer mye fra leir til leir, og det er forskjellige temaer som tas opp. På adventsleir for eksempel, så er det jo naturlig å snakke om advent, mens på fugleleir, så vil nok forvalteransvaret, og naturen være temaet.

Snusen er også en sak for seg, det er en som ser etter at en har det ryddig på rommet, og han finnes på omtrent alle leirstedene i hele norge, men gjerne med forskjellige dekknavn som: Peder Olsen, snusern eller snusen. Av en eller annen grunn så synes barna at det er kjempespennende å finne ut hvem som er snusen (det er alltid en av lederne) og å vinne premien for ryddigste rom på slutten av leiren. Det har jo også en praktisk funksjon, fordi det hjelper til med å holde litt bedre orden på rommet, og kanskje det blir litt færre som får med seg feil underbukser hjem til mor.

På fugleleir, så vil ringmerking av fugl være hovedaktiviteten. Da får barna nærkontakt med fuglene, holde dem og se dem skikkelig. Jeg liker å la barna gi navn til fuglene også, da blir det morsommere hvis en skulle få dem igjen en annen gang.

Denne fuglekongen ble fanget på vår og fugleleir på mesnalia. Det er en ganske liten krabat, og omtrent samtilige barn, unge, og til og med voksne, har blitt ganske forundret over at vi har så liten fugl i norsk natur. Flott er den jo også, og ekstra spennende blir det når en får høre eventyret om fuglekongen i tillegg.

Å dra på leir for første gang kan være ganske skummelt, da er det godt å ha med seg en kamerat, eller ei veninne. så ordner det seg at dere får sove på samme rom. Også er det mange ledere som det går an å snakke med hvis det skulle være noe.
Rommene på Stenbekk der fugleleiren skal være er nyoppussede, med bad på hvert rom, og fire sengeplasser. Maten er upåklagelig fra godkjent storkjøkken, og aktivitetsmulighetene må kunne sies å være for en hver smak. Her er spill, bordtennis, billiard, musikkinstrumenter, fotballløkke og massevis av plass til å boltre seg på.

En av aktivitetene på leiren vil bli fuglekassesnekring. Fuglekassene får barna med seg hjem til odel og eie, og hvis en henger dem opp med en gang, så kan det jo hende at det kommer en svarthvit fluesnapper allerede samme vår.

Det var litt sånn ustrukturert leirinformasjon, skulle det være noe du lurer på angående leir, så ikke nøl med å sende meg en mail eller skrive en kommentar til dette inlegget, så skal jeg svare så godt jeg kan. Mailadressen min er: trygvedanbolt(at)gmail.com

Så velkommen på leir

Fuglesykdommer

Det er ikke sjeldent at sykdommer på fugl kommer opp som tema når jeg sier jeg driver med ringmerking. Den vanligste kommentaren er faktisk noe sånt som: "er du ikke redd for å få fugleinfluensa da?" Og det er et viktig spørsmål, ikke fordi det er særlig sannsynlig at en fugl har fugleinfluensa, men mer fordi det er noe som ikke alle vet så mye om. Og media har absolutt hatt en dårlig og lite objektiv fremstilling av nettopp det med fuglesykdommer.

Vi har flere sykdommer på fugl, noen kan også smitte over på mennesker. Her kommer en liten presentasjon om noen av dem.

Fjørfeinfluensa (fugleinfluensa)

Salmonella

Trichomonas gallinae

Fuglelopper

Fjørfeinfluensa:
Er egentlig en rekke virus som har sitt opphav i Asia. Den betegnes med bokstavene H og N, og den farlige typen, som kan smitte over på mennesker, heter H5N1. Mer info om den finner du på: http://www.mattilsynet.no/fugleinfluensa
Nå er det heldigvis ikke observert fugleinfluensa i Norge, og det er heller ingen grunn til bekymring for akkurat den. Grunnen til det er følgende: Fugleinfluensa rammer for det meste fjørfe, den er ikke observert i Norge, Det skal mye til at en av småfuglene våre har fugleinfluensa, det skal mye til at en fugl med fugleinfluensa går i nettet i det hele tatt.


Salmonella:
Det er en ganske vanlig fuglesykdom, og jeg har sett fugl med salmonella på foringsplass noen ganger. Det finnes over totusen typer, og det er ikke alle som er farlige. salmonella er egentlig en gruppe bakterier, og som fellesnevner, så kan de lage magetrøbbel. Jeg har til dags dato ikke hatt noe problem med salmonella, eller hørt om noen andre ringmerkere som har hatt det, men likevel tar jeg forhåndsregler. Ingen spising når en holder på med ringmerking, og alle som har vært med på aktiviteten må vaske seg på henda med såpe før de spiser. Salmonella bakterien smitter gjennom avføring, og foringsplasser kan derfor være en smittekilde. mer informasjon finner du på: http://www.vetinst.no
og http://miljolare.no

Trichomonas gallinae
Den her kan jeg ikke så mye om, det var først i høst at jeg hørte om den. Det er etter hva jeg har skjønt en ensella parasitt som forosaker en infeksjon i svelget hos duer, men kan også gå på finkefugler, noe den har gjort i stor skala på grønnfinker i høst. Det er ingen fare for at den smitter over til mennesker, men renslighet er allikevel greit når en behandler mange fugler. jeg er derfor nøye med å vaske posene mine gjevnlig, og også hendene hvis jeg handterer riktig mange fugl. Mer info finner du her: http://www.vetinst.no/

Fuglelopper:
Dette er et temlig vanlig fenomen for ringmerkere. Jeg har ofte hatt bitt oppover armene etter å ha drevet med kassemerking. (Det vil si merking av fugler som befinner seg i fuglekasser) Det er heldigvis ikke noe å være redd for, og de forsvinner igjen i løpet av dagen, eller natten. Den beste bekjempelsen av fuglelopper er rengjøring av kasser. Hvis du vil vite mer om fugleloppa, så kan du flge denne linken her http://www.fhi.no

Så til alle bekymra foreldre som tenker å la barna sine få lov til å merke fugl; det er ingen grunn til at barna ikke skal få være med.

Artsobservasjoner

Anders (en kompis tidligere nevnt under "Ringmerking på 123" ) Tipset meg om en sak som jeg bare måtte få til. Nemlig å sette inn en teller fra artsobservasjoner.no som viste hvor mange fugler som er observert i det ganske land. Det er jo en artig sak, så jeg kunne ikke dy meg med å sette den inn.

Sånn ser den ut, og fra nå av skal den få stå på siden av bloggen. Desverre så passer ikke opsette på bloggen helt med størrelsen på tellern, men det får gå alikevel.

Artsobservasjoner er egentlig en Svensk sak, som er vel utprøvd og som viser seg å fungere godt. Også når svenskene har investert noen millioner i et sånt fantastisk verktøy, så kommer Norge krypende og spør om ikke vi kan få en kopi, og lage det samme hjemme. Og resultatet er artsobservasjoner.no Her kan alt mulig legges inn av biologiske ting, pattedyr, amfibier, moser, lav, sopp, fugler og insekter. Det er også lett å hente ut data fra observasjonene. Kjempegøy rett og slett. det trengs også flere observatører til å ra¨portere inn, så bare skriv deg på.

Jeg trodde ikke at jeg skulle skrive dette her men nå kommer det: Det trengs flere til å raportere planter, vekster og insekter en fugler, så bare heng deg på. Det er nok sånn at det absolutt er flest ornitologer som raporterer inn sine fugleobservasjoner, håper på at botanikerne og entomologene blir flinkere også. Dess mer som rapporteres inn, des mer får vi vite om naturen vår, og dess mer vet vi om 100 år når klimaet ser anerledes ut.

Så stå på, og raporter inn.

Fugleleir

Er det ikke fantastisk, er det ikke flott, er det ikke brilliant; å få bruke verdens beste hobby i kombinasjon med noe av det morsomste en vet? Og nettopp det er det jeg har fått lov til. Jeg skal nemlig på leir, og ikke en hvilken som helst leir, men fugleleir. Er det ikke helt utrolig?

Tenk deg å kunne fange fugler, høre om Gud, leke, sparke fotball, stå i kiosk kø, synge og bli kjent med mange nye, samtidig, det er jo helt topp. Jeg tror at Vårherre tenkte på det da han laget toppen på hodet til denne fuglen, sånn at han kunne hete toppmeis, og jeg kunne dra et superslakt ordspill om at toppmeiser synes det er topp å være på leir.

Leir er noe av det morsomste som finnes, og jeg er glad jeg slipper å velge mellom to hobbyer, men at jeg kan kombinere dem. Fordi, når Ingunn Magnus i NMS U spurte meg om ikke jeg kunne ta ansvaret for en barneleir i slutten av Mars, så var svaret enkelt: ja. Og når en setter en som meg til å lage leir i slutten av første vårmåned, ja så får det konsekvenser, nemlig en Fugleleir.

Det blir altså en leir, for deg i 5-7. klasse, med tema "Fri som fuglen" siste helga i Mars måned. Innholdet på leiren er jo logisk nok ringmerking, fuglekassesnekring fugletur i skogen +++. Håper bare på å få tid til alt.

Det er ikke første gang i historien at leir og fugler kombineres. På Mesnali ungdomsenter og leirskole har opplegget vært prøvekjørt i årevis, og det med suksess. Der er det leir 8 til 10 mai, og ringmerking av fugl er selvfølgelig hovedattraksjonen. Mer om den leiren kan du lese på www.mesnali.no

Heldigvis for denne leiren så har den tidligere nevnte Ingunn satt inn en motvekt, og spurt en ikke fullt så fugleinteressert, men desto mer leirgira, Ragnhild om ikke hun kunne bli med å planlegge litt. Det var nok ikke så veldig dumt, fordi det kunne jo ha blitt, om mulig, for mye fugl.

Vi er i full gang med planleggingen, en artikkel er forhåpentligvis på vei i Fuglevennen, og snart er hjemmesidene til NMS U oppdatert. Mer leirblogging kommer etterhvert på denne sida her også, så bare følg med.

Skulle du ønske å melde deg på en av fugleleirene, eller du vet om noen som kunne være intereserte, så finner du snart mer informasjon på www.nmsu.no og www.mesnali.no

Nyt våren med fugleleir, det gjør i alle fall jeg!!!

du og jeg og dompapen...

langt oppi lia der veit jeg et sted, det snør og det snør og det snør nesten ned, det fins ingen veier det snør og det snør, det er perfekt vær for det jeg gjør... For nå fanger jeg inn dompapen, heisann og hoppsann og fallera, for nå går'n i nettet så det gnistrer trallalala...

Det nærmer seg jul, snøen har kommet og dompapen (Pyrrhula pyrrhula) begynner å bli aktiv på foringa. Den er nok ikke så veldig dum, men det er en artig avveksling til alt for mange meiser. Dompapen har faktisk fått navnet sitt på grunn av den flotte røde magen som ligner på dompaderen i tyskland sin røde kappe, og ikke fordi den er spesielt dum.

Endelig en dompap, er den ikke flott med rød mage og helt svart hode. Jeg tror at Vårherre liker å gjøre det pent rundt seg, og kanskje han har lagd dompapen for å muntre opp dystre sinn akkurat nå i mørketida.

Foto Trygve Danbolt

Nå er det ikke akkurat så veldig spesielt å få dompap når en forer fugler ute i en granskog, men det er utrolig artig allikevel. Dompapen er kanskje en av de fineste fuglene våre, og en fugleinteressert kompis fra Canada sa en gang til meg at vi i Norge var utrolig heldige som hadde en så flott fugl som i tillegg ikke var spesielt sky. Og det er faktisk sant, en trenger ikke dra til et eller annet eksotisk sted langt borte for å få se en utrolig flott fugl. Det eneste man trenger å gjøre er å ta på seg lue, skjerf, votter, ei varm jakke og noen gode sko (+ kikkert selvsagt, men det er vel ingen som er så dumme at de forlater huset uten den???) Og ta en formiddagstur ut i nærmeste skogholdt. For å se dompapen kan det være lurt å lære lyden, for da er den mye lettere å oppdage. Det finnes en masse sider med dompap lyd på internett, men jeg har ennå ikke funnet et lydopptak som ligner det en kan høre ute i den Norske vinterskogen. Så en anbefalt metode er rett og slett å gå ut i skogen og lytte etter fuglelyder, når du hører en dyp plystring, så er det den. Også lærer en lyden ganske fort fordi den er forholdsvis karakteristisk.

her er den ene dompaphannen (Pyrrhula pyrrhula) som sitter nede i snøen. Til forskjell fra meisene, så er dompapen en bedagelig fugl, som godt kan sitte litt i ro etter at en har satt den fra seg. Denne måtte jeg faktisk riste litt forsiktig i før den "våknet opp" og skjønte at den var fri.

Foto Trygve Danbolt

Har du lyst på dompap på foringa nå i vinter? Her er noen tips.
1. Dompapen foretrekker at det ikke er for mye aktivitet rundt den, det kan derfor være lurt å plassere fôringsplassen et sted hvor det ikke er alt for mange som passerer.
2. Dompapen er veldig glad i havre, men kan også spise solsikkefrø. Et triks kan være å kjøpe litt hestehavre (kan sikkert fåes hos en som driver med hest eller i en dyrebutikk.) Eller henge ut et fuglenek.
3.Vente til det kommer snø, for da kommer den gjerne ut av skogen for å finne noe å spise.

Ringmerking på 1-2-3

Det er en del som har spurt meg; "Hvordan er det egentlig du merker de fuglene?" og akkurat det har jeg tenkt å svare på. Takket være min gode venn Anders, som ble med opp i skogen i dag og tok noen bilder, så skulle dette bli en grei sak. Hold deg fast for nå kommer historien "En ringmerkingshistorie med fuglen Anders..."


Det første en må gjøre er å fange inn fuglen, (Se innlegget fangstmetoder av 21.November.2008)
Det kan skje på mange måter, men jeg bruker som regel nett, ruser, eller plukker dem på reir om våren.

Her sitter en blåmeis ( Cyanistes caeruleus) i nettet som er helt naken fordi den ikke har ring. Det må gjøres noe med. Fuglen blir plukket inn, og tatt med opp til merkeplassen.

foto; Trygve Danbolt

Så må en sette på ringen, det gjøres selvfølgelig etter at en har artsbestemt fuglen, men før en tar andre mål og bestemmer andre ting, det hender jo at en glepper den (skjer sjeldnere og sjeldnere ettersom en får mer erfaring, men det er likevel en grei huskeregel. Det er også fort gjort å slippe løs en fugl uten ring, etter at den er kjønns og alderbestemt, og da er vel litt av poenget borte.)

Her får blåmeisen (Cyanistes caeruleus) ring. Det er en lett aluminiumsring i størrelse E som benyttes.

Foto; Anders Røynstrand

Så må en undersøke alder og kjønnet på fuglen. Det varierer fra art til art hvordan dette gjøres, og noen arte klarer en ikke å alders og kjønnsbestemme. Men det er viktig å finne ut så mye som mulig om fuglen, for å få best mulig data.

På blåmeis (Cyanistes caeruleus) så er det greit å måle vingelengden for å kjønnsbestemme fuglen, bredden på nakkestripen, og blåfargen på hodet er også gode indikatorer. Denne fuglen hadde en bred nakkestripe, var mørk blå i bakhode og hadde vingelengde 67mm, noe som betyr at det nok er en hann. For å aldersbestemme så ser en på ytterkanten til armsvingfjærene, som har blitt helt blå hvis det er et voksent individ. Her ser en tydelig (selv om bildet ble litt slørete) at disse ikke er mytt, og at denne fuglen derfor er født i år, altså er den i sitt første kalenderår (1K)

Foto; Anders Røynstrand

Her blir alle dataene notert; dato, klokkeslett, art, kjønn, alder, vingelengde, koordinater og denne blåmeisen (Cyanistes caeruleus) Har også fått navnet Anders etter fotografen.

Foto Anders Røynstrand

Til sist får Anders (til høyre i bildet) holde fuglen, før den slippes fri, og forhåpentligvis lever et langt liv og blir fanget hos mange andre ringmerkere, for på den måten å gi oss massevis av data om trekkvaner, levealder osv.

Foto; Ane Tjugen

det må vel kunne sies å være en rask og enkel innføring. Mer detaljert om dataene som samles inn tenkte jeg å publisere i et senere inlegg, når ånden kommer over meg og jg får skrivekløe om akkurat det.
En så lenge så må du nok bli med en gang for å finne ut mer.
Ta gjerne kontakt på mail trygvedanbolt(at)gmail.com hvis du lurer på mer.

hva kongen har bestemt...

Nå er det slik at vår kjære konge har vedtatt en del lover, eller det vil si, han har noen gode folkevalgte byråkrater som har gjort unna den jobben... Altså så er det egentlig vi som har laget de lovene som vi må følge, ihvertfall de som har brukt retten sin til å stemme på stortingsvalget. Det har jeg, og det kommer jeg til å fortsette med, så derfor så får jeg vel følge de lovene og forskriftene som jeg selv indirekte har vært med på å stemme frem.

Denne flaggspetten(Dendrocopos major) er vernet med hjemmel i viltlovens §3, og jeg tror den er ganske fornøyd med akkurat det, selv om den nok ikke har reflektert så mye over det.

Foto Trygve Danbolt

Den loven som berører ringmerking av fugl er viltloven. Og det aller viktigste i denne loven er det som kalles speilvendingsprinsippet;
Viltl. av 29-05-1981 kapittel 1: §3:
" alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet... Det er forbudt å fange, jage, drepe, eller skade fredet vilt."
Før var det slik at man vernet noen arter, og satte jaktbegrensning på hver enkelt art, nå er det prinsippe snudd på hode, og alle ville dyr er fredet, også lager man unntak av loven der man finner behov for det. drmed er det ikke selve ringmerkingen, men fangingen av fuglene som er ulovlig i følge loven.

Men det er selvfølgelig en grunn til at sånne som meg kan drive med ringmerking. Det finnes et unntak, eller en spesifisering i viltlovens kapittel VI §26 nr4;
"Kongen kan gi nærmere regler om innsamling av egg og deler av vilt og om felling, merking og fangst av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål uten hensyn til de regler som ellers gjelder"
Og det har vår kjære konge gjort, eller det vil si hans allerede nevnte byrokrater. Og de har forfattet en forskrift som har fått det klingende navnet: "Forskrift om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål." Også kalt Forskrift 349.
Denne forskriften så dagens lys i 1974, og er siden den gang blitt revidert en rekke ganger, og siste utgave ble til 14 mars 2003.

Kapittel 4 i denne forskriften er laget spesielt til ringmerkere, og det er her vi finner de retningslinjene som vi må følge.
Her kommer en oppsumering av forskriften, med de viktigste delene som gjelder ringmerking. Hele loven kan du finne ved å følge linken på sida "forskrift 349"

§21: "...For å kunne ringmerke fugl og merke flaggermus kreves lisens for dette gitt av direktoratet... Søker må dokumentere nødvendig erfaring med bruk av fangstredskaper samt håndtering og merking av levende fugl eller flaggermus."
§22:" Ved bruk av fangstredskaper for ringmerking av fugl... skal fangede individer straks slippes fri. Fangstredskapet skal være under kontinuerlig tilsyn når det står til fangst. Når fangstredskap ikke lenger er under tilsyn, skal det stenges eller fjernes slik at det ikke kan fange."

§23: "Den som får tillatelse til å merke vilt, skal sende rapport til direktoratet* eller til den direktoratet bestemmer. Den som har lisens til ringmerking, skal sende rapport om foregående års aktivitet og merking innen 15. februar hvert år. "

Det er også greit å nevne at ringmerkere ikke er unntatt av viltlovens §3; "Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade."

Lovene som det er referert til her kan du enkelt og greit finne på www.lovdata.no, eller ved å bruke linkene til høyre. "Viltloven" og "Forskrift 349"

*Når det står "direktoratet i lovteksten, så menes direktoratet for naturforvaltning. (www.dirnat.no)