hva er ringmerking

Bildet: En blåmeis(Cyanistes caeruleus) som er fanget i nettet. Blåmeisen vikler seg lett godt inn i nettet, men den er grei å ta ut hvis en gjør det med en gang. Det røde som sees i bakgrunnen er meg med den røde ringmerkingsgenseren min, som du nok vil se igjen på mange bilder.

foto: Synnøve Borge

Hva er egentlig ringmerking, og hva er det godt for?

For en som driver med ringmerking er det enkelt å svare på, ivhertfall det første spørsmålet; Ringmerking er å sette på en ring av plast eller metall på fuglens eller flaggermusens ben eller hals (Fritt etter hukommelsen fra ringmerkerens handbok*)

Det andre spørsmålet, hva det er godt for, er nok noe viktigere å besvare på en ordentlig måte, og det kan også være godt å stille seg selv det spørmålet av og til.

Vel hovedgrunnene til å bedrive ringmerking er offisielt + litt til:

• kartlegge vintertilholdssteder
• Trekkruter
• Viktige rasteplasser
• kartlegge ungfuglenes spredning (hvor lenge de blir i hekkeområdet, om de hekker i samme område som de ble født osv.)
  
• Finne ut ting om alder (gjennomsnittlig levealder, hvor gammel er fuglen når den hekker, maksimal levealder, når slutter den å hekke og blir pensjonist?)
  
• miljøendringers innvirkning på fuglebestander.
  
• Fordeling av unge individer og gamle individer i en bestand, for å si noe om ungeproduksjon.
• Undervisning

Og en kunne ristet sammen mange flere grunner til å merke fugl, spesielt hvis en tar med spesielle forskningsprosjekter som tar for seg en art, en miljøtype, en type inngrep, klimaendringer eller lignende.
Men generelt kan en si at kontinuerlig ringmerking er viktig for å ha gode data til forskning, derfor bør en hele tiden bestrebe seg på å merke mest mulig av flest mulig arter.
Ringmerking er faktisk den eneste måten å sikkert kunne si noe om fuglers alder og trekkrettninger på for eksempel. Og sammen med artsobservasjoner og terrestrisk overvåkning (Se www.dirnat.no) Så er ringmerkingsdataene gull.

Så må en jo legge til de personlige grunnene til å merke fugler, og det er jo ikke til å stikke under en stol at det er fantastisk gøy. Fange mange forskjellige fugler, artsbestemme, mange gode naturopplevelser... og lista er langt. Kort sagt kan en vel si at vårherre konstruerte noen av oss slik at adrenalinet begynner å pumpe så fort en ser en kjøttmeis, for ikke å snakke om sidensvans, lerkefalk eller min favorittfugl snøspurven.

Vel det var litt sånn tørr innføring om ringmerking,
Etterhvert så håper jeg å få opp litt om fangstmetoder, det etiske rundt ringmerking, litt om de forskjellige prosjektene jeg holder på med, og mye annen snadder som kan virke interesant for en eller annen leser.

*Olav J Runde: "Ringmerkerens håndbok" Stavanger museum; 1991, ISBN: 82-90054-31-9