Lisensen

For at ringmerking skal være noe poeng, så må en samle inn gode data. Og for at dataene skal bli så gode og riktige som mulig, så er det viktig med en form for kvalitetssikring av ringmerkerne. Og det er her merkelisensen kommer inn:

Her er et bilde av min lisens, på lisensen står det oppgitt hva jeg har lov til, og hva jeg ikke har lov til. Lisensen må også fornyes hvert år, noe som skjer automatisk når en er koblet opp til en ringmerkingsgruppe, og har levert inn "regnskapet".

Ringmerkingslisensen finnes i tre forskjellige varianter med de kreative navnene; A, B og C. Lisensene deles ut av direktoratet for naturforvaltning, og de må fornyes årlig. Det er to hovedgrunner til at en må ha lisens for å bedrive merking av fugl; 1. For å kvalitetssikre dataene som kommer inn til sentralen. 2. For å kvalitetssikre aktiviteten så godt som mulig, slik at fuglene ikke kommer til skade.

En kan godt, for å lage så mange kategorier som mulig, dele de tre lisenstypene opp i to grupper; Generell og begrenset lisens, hvorav A og B er generelle, og C-lisensen er begrenset.

Begrenset lisens (C-Lisens)
C-lisensen brukes som regel i forbindelse med forskningsprosjekter og lignende hvor en ønsker for en periode og bare forske på et bestemt område eller en bestemt art. Dette vil da stå spesifisert i lisensen. I de tilfellene hvor det er aktuelt med C-lisens, vil ringmerkingssentralen se an situasjonen og bestemme kravene for lisensen ut fra det. Det ville jo vært rart hvis en som forsket kun på storfugl eller hønsehauk måtte lære seg å ta ut spurvefugler av nettet, samt lære seg alle fugleartene i Norge.

B-lisens
B-lisensen er en av to generelle lisenser, og en må ha denne i to år før en får lov til å få A-lisens.
Når en har B-lisens, har en ikke lov til å bruke fangstredskaper for å fange fuglene. Det betyr at en B-merker i hovedsak merker reirunger, og sammen med en som har A-lisens.
En må minimum være 16 år, og ha vært med på å ringmerke minimum 1500 fugler, hvorav merkeren må ha satt på ring på 500 av dem selv. Merkeren må også ha bestått en generell del av et ringmerkingskurs, som er utarbeidet av ringmerkingssentralen. Det heter seg at en B-merker må være fortrolig med å sette på ringer av aluminium og stål.

A-Lisens eller nettlisens
A-lisensen er den lisensen som nok krever mest. En merker med A-lisens kan bruke ruser og feller, samt nett hvis det har ingått i opplæringen. Merkeren må ha fyllt 18 år, og hatt B-lisens i minimumm 2 år. Videre må merkeren alene, men under veiledning ha tatt ut minimumm 500 fugler av fangstnett, hvor 300 av dem må være "vriene" arter; det betyr arter som lett setter seg ekstra godt fast. En A-merker må også kunne kjenne igjen de forskjellige artene, og være konfortabel med ringmerkingsliteraturen. A-merkeren må også være fortrolig med å ta biometriske mål av fuglene.


Mesteparten av informasjonen i denne artiklen er hentet fra ringmerkerens håndbok( Olav J. Runde; "Ringmerkerens håndbok" Stavanger Museum 1991; ISBN:82-90054-31-9) Hvor det er mulig å finne en del annen nyttig informasjon om ringmerking. Her står det om alt fra lover og regler til metoder og ringstørrelser. Alle ringmerkere bør (må) ha med seg denne boka når de er ute å merker. Jeg synes at det snart er på tide med en oppdatering av denne boka...