Å merke eller å ikke merke...

Rett som det er dukker det opp et eller annet program på tv eller i radio som tar opp det her med etikken rundt merking av dyr. Vanligvis så er det radiomerking av ulv, gaupe bjørn og elg som blir tatt opp, men ringmerking har ikke sluppet unna heller. Og det er bra, for det er, synes jeg, viktig å tenke seg om når en behandler levende dyr på denne måten.

Denne svartmeisen(Periparus Ater) satt og samlet krefter etter at den var ringmerket, men den tok til vingene etter noen få minutter. Noen dager senere fløy den i nettet igjen, og ser ut til å leve i beste velgående.

Jeg kommer borti flere ting ved ringmerking som gjør at jeg setter spørsmålstegn ved det jeg driver med. For å gjøre det litt oversiktlig har jeg listet opp noen punkter, som jeg drøfter videre.

• Ulempen for fuglen av å ha en ring gundt foten
• Påkjenning for fuglen, særlig ved nettfangst.
• Handtering av fugl sammen med barn
• Tukle med naturens villskap

Ulempen med å ha en ring rundt foten

Det må da være ubehagelig å ha en metallring rundt foten... tenk om du måtte gå rundt med en stor jernkladd rundt foten hele tiden...
Og flere utsagn har jeg hørt fra kritikere til ringmerking. Det er selvfølgelig en logisk slutning å trekke, og jeg må ærlig innrømme at å gå rundt med en stor jernkladd rundt foten resten av livet, vill nok vært svært ubehagelig.
Men det blir fortsatt bedrevet ringmerking i mange land, og i stor målestokk verden over. Og hvis ringen ville vært til ulempe for fuglen, så ville det vært ganske meningsløst å drive med ringmerking. Hvorfor det? Jo fordi en med ringmerkingen ønsker å samle inn data som gjelder for hele bestanden, og ikke bare for ringmerkede fugler. Hvis en for eksempel tenkte seg at fugler med ring ikke kunne fly like godt som de uten ring, så ville en jo ikke vite hvor de andre fuglene trekker, bare hvor de ringmerkede oppholder seg.
I følge ringmerkerens håndbok, så har man funnet igjen ringmerkede fugler helt på den andre siden av kloden, og man har fanget fugler som har en alder på helt opp i 22 år, noe som er svært lenge for en hvilken som helst fugl. Så hvis en skal tolke disse dataene, så ser det ut som om ringen ikke er noen ulempe for fuglen, hvis den er riktig påsatt og i riktig størrelse vel og merke.

Påkjenning for fuglen i nettet

Av de vanligste fangstmetodene så tror jeg nettfangst, av et eller annet slag, må være det som nok er den hardeste påkjenningen for fuglen. I nettet kan fuglen vikle seg inn, og rødstruper setter lett fast tunga si. Fjærdrakta kan bli ugrei, og en er et relativt lett bytte for predatorer hvis ringmerkeren ikke passer skikkelig på. Av og til kan noen fugler, spesielt grønnfink(Carduelis chloris), få vingestrekk, eller på annen måte bli litt puslete en periode etter merkingen. En av de tingene jeg har opplevd var at en katt drepte en bjørkefink som hang i nettet mitt.
Av denne grunn så kan jo aktiviteten virke betenkelig, og en må veie antall skadde, og døde fugler opp mot resultatene og nytten av aktiviteten. Dette er et problem som man ved hjelp av strenge lisenskrav og krav til opplæring prøver å få bukt med. Det finnes også en rapporteringsordning til sentralen, hvor en skal rapportere om døde fugl, og skadde eller "pjuskete" fugler skal nevnes i egen rubrikk når en legger inn dataene. Jeg vet per dags dato ikke hvordan dette systemet fungere i praksis, men personlig så rapporterer jeg inn alt i mine data. Men jeg kan si til slutt at jeg finner disse situasjonene og hendelsene så sjeldne i forhold til min egen merking, at jeg ikke stanser med aktiviteten av den grunn. Tenk bare på hvor viktig bestandovervåkning, rasteområder o.s.v er for verning og bevaring av fugl. Og per dags dato så er ringmerking den beste metoden vi har til å finne nettopp slike data.

Handtering av fugl sammen med barn.

Det virker kanskje litt merkelig å ta med dette her, men for meg er dette et tema som jeg må ta stilling til, fordi jeg ofte tar med meg barn ut i skogen når jeg ringmerker. Barna får da lov til å holde fuglen (kommer litt an på hva slags arter som vi fanger inne, ) og å slippe dem fri igjen. Det er jo klart at dette stresser fuglene enda mer en om jeg bare merket dem og satte dem fri fortløpende, slik at de fikk minst mulig håndtering. Men det som har gjort at jeg kommer til å fortsette med denne praksisen, er at nettopp det å holde en fugl, klappe den, og ikke minst slippe den fri igjen, gir barna en stor og god naturopplevelse. Jeg tror at slike naturopplevelser er med på å åpne opp for barnas senere interesse for naturen, noe som i sin tur igjen er med på å bygge fremtiden for naturen vår.

Tukling med skaperverket...

Det er bare en ting som er bedre en en god skogs eller fjelltur, det er å se et vilt dyr eller enda bedre, fugl, på turen. Dersom en stor jordugle satt på bakken like foran deg, og lettet akkurat i det du kom for nære, så ville det garantert ha satt sine spor... Men hva hvis ugla hadde en stor skinnende metallring rundt foten? Eller fuglene på fuglebrettet til bestemor plutselig var merket? Ville det forringe opplevelsen av det ville, og urørte? Det er selvfølgelig noe som er meget individuelt, og som hver enkelt burde ta stilling til selv. Jeg kan derfor ikke gi noe godt argument her, annet en at jeg personlig synes det er helt greit å se en fugl med ring.


Det er nok enda mere i forhold til ringmerking som nok kunne passet inn i LRE faget på skolen, men jeg føler at det meste av det jeg kommer borti er berørt her. Skulle det likevel være interesse for spørsmål, eller videre debatt av temaet, så er en hvemsomhelst hjertelig velkommen til å legge igjen en saklig kommentar i kommentarfeltet, eller sende meg en E-mail på
trygvedanbolt(at)yahoo.no
Ha en flott dag videre ute i Guds frie natur.